Erik Nordby (f. 1961) er billedkunstner med base i Hamar. Medlem av Forbundet Frie Fotografer.

Min første juryerte utstilling var Forbundet Frie Fotografers fotobiennale i Trondheim i 1983. Fra 1984 til 1994 virket jeg som frilans fotograf for ukepressen. Det var et håndverk jeg levde av, og det er der den redaksjonelle formen kommer fra. Formen er fortsatt mitt fotografiske morsmål. I 2002 stilte jeg ut «Fotografi» på Galleri Blunk i Trondheim, med bilder av hus tatt med tidlige digitalkameraer. Med «Sofie & Lars» (Høstutstillingen 2002) var jeg tidlig ute med å bringe det private fotografiet inn i kunstfeltet.

I dag fotograferer jeg som en samler. Jeg fotograferer direkte – men det er en holdning til motivet, ikke et prinsipp om å ikke gripe inn: jeg flytter på det som må flyttes for å få bildet jeg vil ha. De overflatene jeg trekkes mot, er falske i sin natur – butikkvinduer, montrer, plakater, skjermer og trykk der natur og følelse allerede er distribuert. De er byggverk i byen vår og tilhører oss alle. Dette er mine motiv når de igjen blir bilder.

Samlingen bygges uten at jeg vet hva den skal vise. Først når jeg gjør et utdrag, oppstår verket.

Utdragene er sekvenser. Rekkefølgen er fast; antall bilder er ikke gitt på forhånd. Hvert bilde er stille og ufarlig for seg; i rekkefølge begynner de å ligne noe annet. Sekvensen tilbyr strukturen i en etterforskning uten noe å etterforske. Jeg bekrefter ingenting – betrakteren fullfører fortellingen.

Mine fotografier er A4-papir, dokumenter som må leses og erfares for kanskje å gi mening.

Det nyeste utdraget, «Oppløsning» (2026), består av sju fotografier fra offentlige rom i Hamar og omegn.

Fotografiet er ferdig, men sammenhengen blir aldri ferdig.